søndag 25. september 2011

Hvorfor drikker vi, og hvor mye tåler vi?

Hele 90% av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Vår svakhet for de mer eller mindre ”edle” dråper kan ha en dypere årsak. For vi er ikke de eneste dyrene som drikker. Gorillaer, bananfluer, elefanter, fruktspisende flaggermus, ja nesten alle dyr som spiser frukt, tar seg en fyll hvis sjansen byr seg. Og nettopp frukten, ikke fylla, kan ha skylda, tror biologene. Lenge før supermarkedenes tid måtte mennesket ta alle sanser i bruk for å finne mat. Og lukten av sprit var ensbetydende med deilig gjæret frukt. Derfor kan vi gjennom årtusener ha utviklet en egen evne til å både tåle og lukte alkohol. Slike arveanlegg kan forklare at alkoholisme forekommer hyppigere i noen familier enn i andre. Enkelte forskere tror så mye som 40-60% av risikoen for å bli alkoholiker styres av gener.

Men apostelen Paulus hadde kanskje et poeng i denne sammenhengen der han skrev i sitt første brev til Timoteus (kap 5, vers 23): ”Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mage og dine jevnlige sykdommer”. For til tross for at alkoholen har fatale effekter i store mengder, viser rapporter fra mer enn 20 land at et moderat alkoholinntak reduserer risikoen for å utvikle hjertekarsykdommer med 20-40%. Avholdsfolk får faktisk oftere hjerteinfarkt enn mennesker med et moderat alkoholinntak.

Men det er lett å la seg forblinde når noe som er gledesfylt også ser ut til å være sunt. Kanskje vindrikkeres gode helse i stedet skyldes at de lever sunt? Mennesker som drikker vin er som oftest bedre utdannet og tar bedre vare på seg selv enn dem som sverger til hjemmebrent. De nyter ikke bare vin, men også mye frukt og grønnsaker og sørger for å trene regelmessig. Det finnes også andre grunner til at vi ikke ukritisk skal sverge til alkohol som sunnhetsmiddel. Mange undersøkelser viser at kvinner som drikker moderate mengder med alkohol, har økt risiko for å få brystkreft. I Norge kan kanskje mellom 24 og 80 brystkrefttilfeller årlig tilskrives alkohol. Dessuten blir fruktbarheten både hos menn og kvinner redusert med relativt små alkoholmengder. Kvinner som drikker 1-5 glass vin per uke har mindre sjanse for å bli gravide enn kvinner som er totalt avholdende viser en dansk undersøkelse.

Derfor finnes ingen enkle helsetips når det gjelder alkohol. I motsetning til tobakk, der all forskning konkluderer med et klart nei, er heller konklusjonen for alkohol et tja. Men en ting er sikkert. Store mengder alkohol kan ødelegge leveren, gi deg magesår, kreft, nerveskader og øker risikoen for å blir utsatt for ulykker og vold. På verdensbasis er det flere som får ødelagt livet av alkohol enn av feilernæring, melder Verdens Helseorganisasjon. På den annen side; å nyte ett, eller kanskje to glass vin, kan være bra for både kropp og sjel. Skulle du allikevel være usikker på hvordan du skal styre ditt fremtidige alkoholinntak kan du forsøke gammel visdom. I Håvamål står skrevet:

Mjødbegeret skal du tømme,
men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti;
kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar