fredag 22. april 2011

Walking without dinosaurs

Det er som å gå i hobbitland. Gresskledte åser, små landsbyer og beitedyr. Vi startet med å gå igjennom en skog som lå bak kirken i Kingston og mistet nesten pusten da vi kom på andre siden og så landskapet som ventet oss. Vi vandret videre med freidig mot og trodde det var snakk om 21 kilometer i svakt kupert terreng før vi ville være fremme i Lulworth. Der tok vi feil. Til sammen har vi klatret opp og ned 1000 høydemeter fordelt over 26 kilometer. Vi har ikke vært så slitne siden vi var langt yngre og lettere, og selv har jeg fått rikelig med vannblemmer til tross for Compeed, men det gjør ingen ting, for jeg fant, jeg fant.

På stranden i Kimmeridge så jeg en stein med en sprekk. Jeg kakket litt, og vips delte den seg. Der lå den. Min ammonitt, som hadde dødd på en havbunn i et tropisk område for kanskje så mye som 100 millioner år siden. Ingen hadde sett den siden, før jeg fikk den frem i dagslyset igjen. Det gjør ingen ting om den ikke er perfekt, men kanskje heller en litt stusselig fossil, for den viser meg et lite glimt av en tid som er så langt tilbake at jeg ikke klarer å fatte det.


Hva er så ammonitter? Jo, der er en utdødd dyregruppe som er i slekt med dagens blekksprut. De ser ut som sammenkrøllede slanger uten hode, og det ble de også kalt før evolusjonslæren spredte om seg, og man forstod at det hadde eksistert liv på jorda langt lengre enn de få tusen årene som er beskrevet i bibelen.


Lag på lag med gammel havbunn,

Noe mer staselige og større ammonitter lå fast i klippene på stranda. Enda flotter var de som var utstilt i en hage vi passerte da vi tok en avstikker for å spise lunsj. Her var også fossile trestubber og sånne runde steiner som visstnok er dinosaurbæsj. Den fossile skogen og dinosaurfotsporene vi skulle passer på slutten av turen, lar vi vente til i morgen, for vi var så slitne at vi bare måtte ta korteste vei til Lulworth hvor vi sover i natt. Men jeg plukket opp en merkelig sak i en bratt motbakke. Kan det være en ryggvirvel? I morgen møter vi guiden vår Robert. Han vet nok svar.
God natt…
En staselig amonitt i klippene på stranda

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar