Det er lett å beundre det gamle Egypt eller antikkens Hellas, men våre egne vikinger var heller ikke tapt bak en vogn. På Gotland har man funnet 1000 år gamle linser av bergkrystall som var slepet for hånd. Linsene har så god kvalitet at vikingene kunne ha laget teleskoper 500 år før teleskopet ble oppfunnet. Det er usikkert hva linsene ble brukt til, men de var sterke nok til å forstørre og til å lage ild av sollys. Enda mer fascinerende er det at vikingene kan ha utnyttet polarisert sollys for å navigere når det var overskyet. Polarisert lys er lysbølger som bølger seg parallelt i forhold til hverandre. Slik polarisering oppstår når lys reflekteres fra en gjennomskinnelig overflate som glass, eller når lys reflekteres av små partikler i atmosfæren. Polarisert lys kan kun passere gjennom gjenstander som er polarisert i samme plan.
I de gamle sagaene står det at vikinger kunne navigere ved hjelp av solsteiner når himmelen var overskyet. I 1967 foreslo den danske arkeologen Thorkild Ramskou at solsteiner kunne virke ved å lage et lysmønster som avslørte solas posisjon bak skyene. Nå er forslaget hans blitt grundig undersøkt, og det viser seg å ha noe for seg. Solsteiner kan ha vært gjennomskinnelige krystaller av mineraler som kalsitt, for slike steiner fungerer som polaroid-filtere. Når en slik krystall rettes mot himmelen og vris rundt, vil det hovedsakelig gå lys gjennom steinen når polarisert lys kan passere. Retningen på dette polariserte lyset er vinkelrett på retningen til sola. Dermed kan man finne ut i hvilken retning sola befinner seg. Hvis en navigatør i vikingtiden peilet slik i to ulike retninger, ville han kunne se for seg to linjer, og der hvor de krysset hverandre, ville sola befinne seg. Forsøk utendørs bekrefter at det er mulig å finne solas posisjon på denne måten, også når skydekket er ganske tykt.
Kilde: New Scientist, 5. februar, s 9, 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar